KÅKÅ|nomics-prisen skal være Norges viktigste formidlingspris i økonomifeltet, en pris som løfter frem de meningsbærende økonomene og økonomiformidlerne til folket og offentligheten.

Prisen ser etter den som har utfordret maktperspektiv, formidlet livslyst og rett og slett vært «irriterende god». Hvem har vært landets modigste økonom om de viktigste temaene?

Vinneren av KÅKÅ|nomics-prisen vil som tidligere år bli offentliggjort under den offisielle festivalåpningen av KÅKÅ|nomics.

  • Norge har manglet en skikkelig økonomipris som løfter frem de meningsbærende økonomene og økonomiformidlerne til folket og offentligheten. Arrangør av KÅKÅ|nomics, KÅKÅ kverulantkatedralen, som i flere år delte ut den nasjonale prisen Årets kverulant, etablerte derfor i 2019 KÅKÅ|nomics-prisen. Tidenes første pris gikk til Kalle Moene. I 2020 var det Karen Helene Ulltveit-Moe som fikk den, i 2021 Victor Norman, Erling Røed-Larsen i 2022 og sist Marie Berg Reinertsen i 2023. Foruten heder og ære kommer KÅKÅ|nomics-prisen med en sjekk på 25.000 kr.

    Prisvinner må ha vært aktiv de siste to årene, men vedvarende innsats og bidrag til offentligheten gjennom mange år vil kunne bli vektlagt. Juryen, som ledes av Ingeborg Foldøy Solli, samfunnsøkonom og førsteamanuensis på Handelshøgskolen ved Universitetet i Stavanger, har med seg følgende krav når de nå ser etter verdige kandidater til årets pris:

    Kandidater til KÅKÅnomics-prisen er en fagøkonom eller økonomiformidler som:

    • Kandidater til KÅKÅnomics-prisen er en fagøkonom eller økonomiformidler som:

    • har styrket det lokale, nasjonale eller internasjonale uenighetsfellesskapet om økonomi

    • har hatt mot til å mene offentlig på en slik måte at etablerte sannheter i økonomifeltet utfordres

    • har bidratt med ny og nødvendig kunnskap eller kunnskapsformidling til den økonomiske offentligheten

    • har utfordret maktperspektiv, formidlet livslyst og vært irriterende god.

    Det er juryleder Ingeborg Foldøy Solli som på vegne av juryen overrekker prisen under festivalåpningen. Prisvinner holder en tale i prisens ånd, før samtale med seremoniens programleder.

Hvem fortjener KÅKÅnomics-prisen i 2024?
Meld inn forslag til post@kaakaa.no

Vinner i 2023

Maria Berg Reinertsen

  • Maria Berg Reinertsen er samfunnsøkonom og journalist i Morgenbladet. Der skriver hun blant annet om økonomiske temaer for folk som ikke nødvendigvis er interessert i økonomi.

    I 2010 utga hun den kritikerroste Ligningen for lykke. Tallene, tankene og tilfeldighetene bak den rådende økonomiske fornuft.

    Hun har utgitt biografien Henriette Schønberg Erken. En norgeshistorie sett fra kjøkkenbenken, som kom i 2013. For denne boken fikk hun Bokhandelens Sakprosapris for forfattere i 2014.

    I 2017 utga hun Reisen til Bretton Woods, som hun fikk NTNUs sakprosapris for.

    For sin økonomiformidling som forfatter og journalist fikk hun i 2018 Språkrådets Språkpris.

    Kilde: Cappelen Damm

  • Er behovet for samfunnsøkonomisk effektivitet, stabilitet og utvikling – såkalt vekst – i konflikt med vårt felles ressursgrunnlag? Hvordan løse ulikhetskrisen? Når krona stuper, renta stiger og prisene blir høyere; hva kunne sentralbanken gjort annerledes? Hva er samfunnsøkonomiens blindsoner?

    Årets vinner av Kåkånomics-prisen er en formidler og kverulant som ikke er redd for å heve blikket opp fra de enkelte postene på statsbudsjettet og dagsaktuelle politiske kampsakene. Selv om vinneren (selvfølgelig) ikke gir svar på disse store og tidvis ubehagelige spørsmålene, er det i seg selv lærerikt at de blir stilt.

    Årets prisvinner formidler til folk som ikke nødvendigvis er særlig interessert i økonomi. Ikke bare gjennom intervjuer, kommentarer og reportasjer, men også i en ukentlig podkast som har fått navnet «Politikk og økonomi», intet mindre.

    Årets prisvinner har også skrevet flere bøker, formidlet med samfunnsøkonomens faglige nysgjerrighet, journalistens vitebegjærlighet og denne prisvinnerens særegne nerderi. Og snart kommer en ny bok, som karakteristisk ser verdensbegivenheter fra en ytterkant.

    Årets prisvinner er faglig uredd, og samtidig villig til å la egne meninger ikke bli fremtredende i formidlingen sin. Der andre kommentatorer gjerne synser i fri dressur, tilstreber prisvinneren seg å brette ut et saksfelt og la leseren selv kan gjøre seg opp en mening.

    Årets vinner av Kåkånomics-prisen er samfunnsøkonom og journalist i Morgenbladet, Maria Berg Reinertsen.

Vinner i 2022

Erling Røed-Larsen

  • Erling Røed Larsen er forskningssjef i Eiendomsverdi, professor II på Handelshøyskolen BI og seniorøkonom II i Formuesforvaltning.

    Røed-Larsen har doktorgrad i samfunnsøkonomi fra University of California, Berkeley og har publisert 16 forskningsartikler i internasjonale fagtidsskrifter.

    Røed Larsen gløder for å popularisere samfunnsøkonomifaget, og i 2012 grunnla han forlaget Scriptorium. Den første utgivelsen på forlaget var Røed Larsens egen bok; Penger.

    Erling har publisert et tjuetalls fagartikler i internasjonale tidsskrifter og presenterer jevnlig sin forskning på vitenskapelige konferanser. Han har skrevet over 100 kronikker og kommentarartikler i Aftenposten. Han er opptatt av populærvitenskapelig formidling, og er en aktiv foredragsholder.

    Høsten 2018 ble han leder av det nye forskningssenteret Housing Lab, som ble opprettet ved Oslomet – storbyuniversitetet.

  • Med fem populærvitenskapelige bøker, fast spalte i Aftenposten og en pakke av foredrag til salgs har Erling Røed Larsen tatt formidlingsgjerningen på større alvor enn de fleste andre økonomer.

    Og Røed Larsen mener alvor. Alle skal nås. De på trikken, de i sofakroken, og de som ikke tør å spørre. Og Aftenpostens lesere, omtrent hver fjerde uke, siden 2005.

    Ikke noe tema er for stort. Røed Larsen jobber under titler som "Verdensøkonomiens tilstand og utsikter", "Produktivitet er alt", "Penger" og "USA er i trøbbel. Her er topp-10-listen over Bidens oppgaver". Årets prisvinner går inn i disse temaene med stor iver, men uten å hoppe bukk over de smalere spørsmålene: "Er det på tide å avskaffe Vinmonopolet? ", "Skal Oslo virkelig ha hytter i sentrum?".   

    Røed Larsen er ikke redd for å provosere og stille de ubehagelige spørsmålene. I 2019 spurte han om de høyt skattede kolonihagene i Oslo sentrum kunne omgjøres til boligtomter, som et tiltak mot galopperende leilighetspriser og ulikhet. Utsagnet fikk skravleklassen i hovedstadsavisene til å sette kaffen i strupen, og utløste en føljetong av innlegg, en debatt som pågår fremdeles. Røed Larsen har skrevet mye om noe som betyr veldig mye for folk: bolig. Han gir en stemme til de stemmeløse i boligmarkedet; de som ville ha kjøpt bolig dersom de var blitt bygget.

    Hans observasjon i 2015 om at budsjettbetingelsen ikke lokker frem heiarop, er kanskje ikke det mediehusene regner som hete klikkagn. Men det er likevel både sant og upopulært, og det er uvanlig at slike irriterende sannheter sies med utestemme. Innlegget handlet om hvor vanskelig det er å prioritere. Han utdypet: «Kostnadsberegninger frembringer ikke godfølelsen. Fremtiden er ikke til stede – og kan ikke applaudere. De som støtter enkeltsakene, derimot, har en tilnærmet uangripelig moralsk posisjon.» «Det er vanskeligere å forsvare et system, en tildelingsordning eller et budsjettkrav enn å stå på samme side som enkeltmennesket som slåss for en spesiell rettighet eller et unntak fra en grusom regel.» I 2017 fulgte han opp med «Kan det være slemt å være snill?» og konflikten mellom politisk kortsnillhet og politisk langsnillhet, nemlig de umiddelbare hjertevarme tilbudene mot det som gir mest mulig velferd for flest.

    Juryen konkluderer med at Erling Røed Larsen har bidratt til allmengjøring av viktige innsikter fra samfunnsøkonomien. I prosessen har han også klart å provosere og pirke i ubehagelige sannheter. Kanskje fanget Gunnhild Stordalen opp gjerningen til Røed Larsen på Twitter: «Everytime I learn something new, I change my mind». 

Vinner i 2021

Foto: Silje Katrine Robinson\NHH

Victor Norman

  • Victor Danielsen Norman er en norsk samfunnsøkonom, skribent og politiker for Høyre. Han har vært professor og rektor ved Norges handelshøyskole og arbeids- og administrasjonsminister i Bondevik II-regjeringen.

  • I Kåkånomics-prisens statuetter vektlegges det blant annet at vinneren er en økonomiformidler som har vært «irriterende god». Men irriterende for hvem? For meningsmotstandere? For meningsfeller som skulle ønsket de kunne sagt det samme like godt? For makta?

    Victor Norman er utvilsomt irriterende god for mange, men han er også alltid saklig – og våger å gå dit der brenner.

    Som da han i sin faste spalte i Dagens Næringsliv i sommer tok til orde for at omleggingen bort fra oljeøkonomien uansett vil være så smertefull at vi like så godt kan legge den ned i morgen.

    Eller da han for noen år siden rettet pekefingeren mot sitt eget fagfelt, og mente at økonomene selv hadde skyld i den ulikheten som hadde banet vei for trumpismen.

    Når disse utspillene kommer fra en som ikke bare samfunnsøkonom, men også tidligere Høyre-statsråd, viser årets prisvinner at han har evnen til å overraske, selv etter bokstavelig talt en mannsalder i den norske offentligheten.

    Gjennom koronakrisen har han også utfordret makta – og flere fagfeller. I mars 2020 var han en av de aller første som påpekte at regjeringen burde kompensere bedriftene for inntektsbortfallet som ble påført dem av politikerne.

    Noen uker senere endret regjeringen støtteordningen, fra lån til kontantstøtte, og sa seg enig i prinsipptenkningen om at fellesskapet bør «dekke hoveddelen av den byrden næringslivet påføres når vi velger å ta kundene fra dem». Årets prisvinner utfordrer ikke bare maktperspektivet; han er ingen raljør, men blir tvert om lyttet til. Kanskje fordi han nettopp er irriterende god.

Vinner i 2020

Karen Helene Ulltveit-Moe

  • Karen Helene Ulltveit-Moe, professor i samfunnsøkonomi ved UiO, styreleder og prisvinner. Hun ble tidligere i år tildelt Innovasjonsprisen ved UiO for sitt arbeid med og forskning på FOU og skattepolitikk. I 2020 fikk hun KÅKÅnomics-prisen for sin kraftfulle formidlingsevne i økonomifeltet. Hun er ny styreleder ved NHH og sitter i hovedstyret for Norges Bank. Hun har vært medlem av og ledet en rekke offentlige utvalg, herunder Finanskriseutvalget, Europautredningen, Arbeidstidsutvalget og Havbruksskatteutvalget. Hun er lidenskapelig opptatt av økonomisk politikk og internasjonal økonomi.

  • Ifølge statuttene, skal vinneren av Kverulantkatedralens økonomiprisen ha styrket uenighetsfellesskapet, være modig, tørre å gå mot strømmen, utfordre etablerte sannheter eller konsensus, og være irriterende god.

    På listen vår var det særlig én kandidat som pekte seg ut med å være irriterende god og å utfordre etablerte sannheter på langs og på tvers av alle de viktige dimensjonene: Forskning, politikk og generell konsensus! Årets vinner her markert seg der

    1) forskning og politikk er på kollisjonskurs

    Som oppnevnt til et offentlig utvalg har årets vinner frontet anbefalinger som er i strid med det politikerne ønsker, og står stødig når deres representanter avviser argumentene. I mangel av gode politiske motargumenter er årets prisvinner endog karakterisert som "mørke motkrefter". Det ligger en ærefull kverulantisk styrke i dette.

    2) politikken dovner hen i bedagelige kompromisser.

    Vi vil særlig trekke frem hvordan årets vinner demonstrerer NOUens kverulantpotensiale: NOU-ene er juvelen i det norske maskineriet for kompromisser mellom kunnskap og politikk, og årets vinner har – gjennom sin maktposisjon – demonstrert hvordan denne juvelen kan brukes til å utfordre slike politiske kompromisser – på et rent faglig grunnlag.

    Vi vil også trekke frem at årets vinner tidligere har også trukket fra seg at slikt utvalg, nettopp fordi den faglige integriteten ble truet.

    3) myndighetene får folket til å spille på lag – uten kritiske spørsmål.

    Årets vinner var blant de få som stilte kritiske spørsmål. Det er viktig at noen tar den ubehagelige jobben med å spørre om keiseren egentlig har klær – også hvis det senere viser seg at han var fullt påkledd.

    Årets vinner er en akademiker som tør å gjøre seg upopulær. Som taler både makta og folket midt imot. Utelukkende på faglig grunnlag.

    Vi snakker om kverulering om lakseskatt og koronadugnad. Og mye mer.

    Årets vinner er Karen Helene Ulltveit Moe!

Vinner i 2019

Kalle Moene

  • Kalle Moene er samfunnsøkonom og professor emeritus UiO, leder ESOP (Centre for Equality, Social Organization and Performance). I 2011 ble Moene tildelt Norges forskningsråds formidlingspris «for sin evne til å forklare komplekse økonomiske spørsmål på en forståelig måte», og samme år ble han tildelt Akademikerprisen. I 2016 ble han tildelt forskningsutmerkelsen Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning. I 2019 ble han den første vinneren av Kverulantkatedralens økonomipris (KÅKÅnomics-prisen).

  • Årets prisvinner publiserer i de ypperste tidsskifter innenfor samfunnsøkonomi. Og bruker forskningen sin aktivt i formidlingen. Klart formulerte problemstillinger fører til konklusjoner som er med å forme den offentlige samtalen i Norge.

    Det gjelder en uendelighet av små og store seminarer, paneldebatter og intervjuer der prisvinneren alltid stiller opp. Stort sett uten powerpoint, gjerne med noen tall på en huskelapp, og alltid med ambisjonen om å bringe et nytt perspektiv til torgs.

    Og sist men ikke minst: Det gjelder alle kronikkene og avisinnleggene. Siden år 2000 har prisvinneren hatt 220 kronikker. Og disse avslører en økonom som ikke er redd for å bruke økonomiforståelse sin, og sitt sosiale engasjement, til å se oss selv i perspektiv – og gjerne filleriste oss litt.

    Noen eksempler:

    Oljen i Nordsjøen er en test på rettferdighetssansen vår - som vi ikke består, skrev prisvinneren i en kronikk for 18 år siden. Altså: «Hvordan må fordelingen av inntekten i verden være for at du skulle godta at et lotteri, og det loddet du trekker, skulle bestemme hvilke materielle forholdene du skal leve under? De fleste av oss ville nok vært så redde for selv å havne blant de dårligst stilte at vi vi ville ønsket å løfte de fattiges levestandard betydelig.-- Bruken av oljepengene kan ses i dette perspektivet. Gjør vi det, er det eneste rettferdige å gi bort oljeinntektene til de fattigste i verden».

    En annen nesestyver til den norske godfølelsen kom i 2010, da prisvinneren utviklet «gnierindeksen». Denne sier noe om gapet mellom fattige og rike i et land, og noe om hvor lite et land gjør for å avskaffe egen fattigdom. De fant at Norge scoret høyere enn Danmark og Sverige og Finland – og det er dårlig: Vi behandler våre fattige mindre generøst enn nabolandene våre.

    Og i mars 2019 provoserte prisvinneren mang en økonom da han skrev at det virker meningsløst å «ødelegge klima og kloden med en økonomi basert på fortsatt økonomisk vekst og ulikhet".

    Det norske selvbildet ville nok vært bittelitt mer behagelig uten vår prisvinner. Men den norske økonomidebatten de siste tiårene ville vært mye fattigere.

    Juryen er begeistret, og gratulerer den første, beste og morsomste prisvinneren: Kalle Moene!