«The Swedish Theory of Love» skapte mye debatt da den kom i 2015. Filmen starter med å undre seg over et nordisk system som hevder at kjærlighet er å være uavhengige av hverandre. Debatten i kjølvannet av filmen handlet ikke minst om begrepet «statsindividualisme», eller om det er slik at den moderne velferdsstaten faktisk skaper ensomme individer som ikke kan regne med familiens omsorg i alderdommen. Sosialdemokratiet og velferdsstatens familiepolitikk ble utmeislet i etterkrigstida bl.a. av Olof Palme og hans regjering, i rapporten om «Familjen i framtiden: en socialistisk familjepolitik».

Forfatter Johann Hari hevder i sin bok «Frakoblet» at mange av vår tids store psykiske og mentale helseproblemer skyldes at menneskene er frakoblet muligheten for jording og mellommenneskelig virkelighet. Nordiske land scorer som regel høyt på lykke, men samtidig ligger vi ofte veldig høyt også på selvmordsstatistikker og lykkepille-statistikker. Ensomhet, depresjon, mentale helseproblemer, demografiske utfordringer med eldreomsorgen; er det slik at vi sammen med det sosialdemokratiske badevannet tømmer ut vår egen evne til omsorg, fellesskap og mellommenneskelig kjærlighet?

Men så viser det seg også at over 30% av oss hjelper gamle foreldre over 80 år som kan komme til å føle på utenforskap i verdens mest digitaliserte land. Kartlegging viser at halvparten av årsverkene som gis i helsehjelp til eldre står familien selv for, slik at familien fortsatt er en kjempeviktig eldreomsorgsinstitusjon. Mens forestående demografiske endringer snart vil medføre et ennå mye større press på familien.

Vi spør: Har vi på gang en interessekonflikt mellom arbeidsmarkedet og velferdsstaten, mellom individuell uavhengighet og kjærlig omsorg, mellom statens systemverden og folkets livsverden? Er tiden inne for at staten skal lage ordninger og tilrettelegge for at familien igjen skal kunne klare å kombinere jobb med omsorg for gamle foreldre? Hvordan skal vår nye nordiske theory of love se ut?

Vi starter samtalen med et kort Intervju med regissør Erik Gandini.

I panelet:

Erik Gandini, italiensk-svensk filmregissør, forfatter og produsent og professor i dokumentarfilm ved Stockholms konstuniversitet

Erik Lunde, generalsekretær Strømmestiftelsen, teolog og forfatter, bl.a. av «Sammen er vi mer alene»

Asle Toje, statsviter, forfatter, kommentator og nestleder i Nobelkomiteen

Sofie Marhaug, stortingsrepresentant for Rødt