Finansmarkedsfondet presenterer fire prosjekter: Handlingsregelen. Innsidehandel. Forskjeller i finansiell kunnskap og adferd. Innvandrerkvinner og personlig økonomi.

fredag 27. oktober 2023
14:00 15:30

Vingtor (kart)

Google Calendar ICS

KÅKÅ har i år invitert Finansmarkedsfondet til å bidra med en programpost under KÅKÅ|nomics. Finansmarkedsfondet finansierer forskning og allmennopplysning innenfor finansmarkedsområdet, og har som formål å bidra til økt kunnskap om og forståelse for finansielle markeders virkemåte, samt økt etisk bevissthet på finansmarkedsområdet.

Fondet har valgt ut fire konkrete prosjekter, hvorav to er forskerprosjekter, og to er allmennopplysningprosjekter.

Prosjektene presenteres av prosjektleder, og det hele ledes av Terje Strøm, Nyanalyse.

Forskerprosjekter:

Institusjon: NTNU
Prosjektledere: Knut A. Mork frem til mai 2021, deretter professor Snorre Lindset.
Prosjektslutt: Juni 2022
Resultater:
Prosjektet tar for seg problemstillinger som oppstår i en økonomi med ekstraordinære inntekter fra høsting av ikke-fornybare ressurser. Dette innebærer dels utfordringer med hensyn til økonomisk stabilitet (såkalt hollandsk syke) under høstingsperioden og dels en rekke utfordringer i sammenheng med statlig forvaltning av de midlertidige inntektene, som typisk akkumuleres i et fond, i Norge Statens Pensjonsfond Utland. Forvaltningen av slike fond reiser utfordringer med å avveie ulike målsettinger mot hverandre, som høy avkastning, bevaring av fondet for framtidige generasjoner og jevnlig bruk av fondsmidler til finansiering av en betydelig del av statens utgifter. Utfordringene med hensyn til forvaltning dreier seg dels om generell risikotaking, men dels også om mer spesifikke temaer som investering i oljeselskaper, som driver ressurshøsting i andre land, og dels om utelukkelse av aksjer av etiske hensyn. En generell utfordring utgjøres av at alle slike beslutninger henger sammen og derfor bør tas i sammenheng og ikke hver for seg slik praksis har blitt i Norge.
Handlingsregelen for bruk av penger fra oljefondet i statsbudsjettet er ikke bærekraftig. Når oljeinntektene slutter, vil bruk etter regelen ubønnhørlig føre til at fondet til slutt tømmes. Fordi fondet er investert i utenlandsk valuta, mens bruk over statsbudsjettet baseres på norske kroner, vil handlingsregelen ikke en gang bevare den matematiske forventningen av fondsverdien. Kombinasjonen av glatting og aktiv finanspolitikk innebærer en høy sannsynlighet for at fondet tømmes innen 40 år etter at oljeinntektene stanser. Om disse problemene skal unngås, må årlige uttak settes betydelig lavere enn handlingsregelens formulering om forventet realavkastning.
Institusjon: Universitetet i Bergen
Prosjektleder: Hans Krogh Hvide
Prosjektslutt: Mars 2020
Bakgrunnen for prosjektet er å få en bedre forståelse av adferd til individuelle investorer, og hvordan de reagerer på insentiver og informasjon. Prosjektet består av en rekke delprosjekter. Presentasjonen under KÅKÅ|nomics fokuserer på et av dem:
Toppledere og andre innsidere i børsnoterte bedrifter må rapportere sine aksjehandler i selskapet til Oslo Børs. En stor litteratur innen finans indikerer at denne reguleringen er vellykket; en finner i liten grad at toppledere og andre innsidere får abnormal avkastning i egen aksje. En konsekvens av reguleringene er at mange ledere under toppen flyr under radaren, de er ikke påkrevd å rapportere sine handler. I dette delprosjektet undersøker vi om ledere som ikke er rapporteringspliktige får abnormalt høy avkastning. Vi viser at svaret i mange tilfeller er «ja», estimatene indiker en meravkastning på en halv til én prosent per måned de første månedene.

Allmennopplysningsprosjekter:

Institusjon: Universitetet i Agder, Handelshøyskolen
Prosjektleder: Professor Ellen Katrine Nyhus
Prosjektslutt: Juni 2023

Formålet med prosjektet var å få mer kunnskap om ulikheter i finansiell forståelse og finansiell mestringstro i den norske befolkningen, samt å undersøke hvilke konsekvenser disse faktorene har for nordmenns finansielle atferd. Finansiell kunnskap er viktig for livsmestring og har velferdsimplikasjoner.
Resultater: Undersøkelsen viser at nordmenn har relativt høy finansiell kunnskap i internasjonal sammenheng. Likevel varierer finansiell kunnskap mellom ulike grupper i befolkningen, og de med lav utdanning, unge voksne og kvinner har lavest kunnskap. Kjønnsforskjellen i finansiell kunnskap er relativt stor i Norge sammenliknet med mange andre Forskjellene er størst for tema som inflasjon, sparing og investering. Kjønnsforskjell i finansiell mestringstro er imidlertid liten.
En sammenligning av resultater fra tilsvarende undersøkelser i 2015 og 2018 viser at det gjennomsnittlige finansielle kunnskapsnivået i befolkningen har holdt seg stabilt til tross for at det har vært en betydelig økning i antall nordmenn som investerer i aksjer og aksjefond.
Institusjon: Latinamerikansk forening
Prosjektleder: Karen Contreras Lisperguer
Prosjektslutt: Desember 2022
Formålet var å skaffe mer kunnskap om innvandrerkvinners kunnskapsnivå og behov mht. privatøkonomi, samt teste verktøy og øke engasjementet rundt temaet.
Resultater:
Resultatene fra prosjektet viser at kvinner ønsker mer informasjon. De lærte om rettigheter og forsto at de må ha kontroll over sin privatøkonomi (inkl. en langsiktig pensjonsplan). Det viser seg at flere kvinner ikke får egen bankkonto, og sosialhjelp eller-støtte fra NAV som regel gis direkte til mannens konto.
Undersøkelsen de gjennomførte viser at kvinner med innvandrerbakgrunn har lavere kunnskapsnivå om privatøkonomi enn den øvrige befolkningen.
Ringvirkninger av prosjektet har vært invitasjoner til diskusjoner og konferanser; noen deltakere har etablert sin egen lokale gruppe der de møtes jevnlig for å diskutere investeringer, samt at flere frivillige ønsker å fortsette å jobbe med både økt finansiell kompetanse og ledelse.